Redusert forbruk gir reduserte kostnader
Ivar Kaski har påtatt seg jobben med å forklare litt om strømforbruk, strømregningen og hvordan redusere den.
Strøm – er det så vanskelig?
Nettavisa har skrevet at det for oss vanlige strømkunder, er vanskelig å forstå hvordan man skal forstå og forholde seg til strømforbruk, strømregningen og helst redusere den. En sannhet gjelder innen strømforbruk som ellers i livet; redusert forbruk gir reduserte kostnader. Men hva kan vi ellers gjøre?
Skal gjøre et forsøk som lekmann, å gi en forklaring om temaet. For husholdninger består strømregningen av 2 deler; nettleie og kraft. I denne artikkelen behandles nettleia.
Nettleie.
I Nettavisa 13. jan og SVAvis 11. jan er nettleia beskrevet, men ikke hvor mye man evt kan spare ved å gjøre tiltak. Nettleia har 2 deler; fastledd (effektledd) og energiledd. Det er fastleddet vi kan redusere, ved å ikke koble inn alt på samme tid. Men hvor mye kan vi spare?
Fastleddet/Effekten, kW (kilowatt), summeres opp av alt vi har på samtidig. Eks. en varmeovn på 1000 W, utgjør 1 kW. Komfyren med stekeovn og kokeplater på samtidig utgjør kanskje 3 kW. Da er man oppe i en effekt på 4 kW. I tillegg kommer lys, flere varmepaneler etc. Setter man samtidig på vaskemaskin og oppvaskmaskin da er man fort over en effekt på 10 kW. Det er her poenget med å spre forbruket kommer inn, for tariffene er slik:
Mindre enn 2 kW, fastledd på mnd. Kr. 602,-.
Fra 2 kW og opp til 5 kW, kr. 662,- pr. mnd.
Fra 5 kW og opptil 10 kW, kr. 722,- pr mnd.
Fra 10 kW og opptil 15 kW, kr. 782,- pr. md.
Fra 15 kW og opptil 20 kW, kr. 903,- pr. mnd.
De fleste av oss er nok innenfor et effektbehov fra 2 kW til 15 kW. Naturligvis avhengig av husstørrelse, antall personer og type oppvarming. Min erfaring er at mange er innenfor gruppen «fra 5 kW og opp til 10 kW». Med et månedlig fastledd på kr. 722,-. Hva risikerer vi dersom vi en måned går opp i gruppen «10 kW – 15 kW»? Ikke noe å være redd for eller få panikk, det utgjør ikke mer enn kr. 60,- den måneden.
Antallet
kW bestemmes slik:
Effekttrinnet baserer seg på gjennomsnittet
av de 3 timene du brukte mest strøm i måneden, fordelt på 3 ulike
dager.
Energileddet er på 14,1 øre/kWh, og er det samme over hele døgnet. Dvs påvirkes ikke om du gjør alt til samme tid eller sprer det utover døgnet. Energileddet blir dermed 14,1 øre/kWh x forbruket.
Hvordan
vet vi hvor mye strøm (effekt) vi har på?
De som er så
heldig, at de fortsatt har den gamle Watt-måleren på kjøkkenveggen
har den beste løsningen. Vi har den i huset på Bugøynes. Der kan
du se effekten til enhver tid, og kan redusere forbruket dersom
viseren går over effektrinnet som du vil holde deg under.
Appen til Varanger Kraft viser ikke strømforbruket i nåtid, der er en forsinkelse på nesten 2 døgn. Kan derfor ikke brukes. Men vi har en annen mulighet i den nye strømmåleren. Til høyre for displayet er det en rød knapp. Vanligvis viser måleren totalforbruket. Men det er flere funksjoner. Dersom man trykker inn den røde knappen 6 ganger får man opp effekten, dvs hvor mange kW som står på. På bildet er det en effekt på 5,182 kW.
Har hentet informasjon fra sidene til Varanger Kraft og Barentsnett. Bl.a Nettleietariffen, se lenken under.
https://www.barents-nett.no/kundeservice/nett-og-nettleie/
Håper ovennevnte har bidradd til å øke forståelsen om nettleia, og ikke minste vise at den økonomiske konsekvensen ikke er «katastrofal» dersom man en måned har hatt for mange plater på samtidig.
Den
største delen av strømregningen er likevel kraften, dvs. forbruket
vårt ganget med strømprisen. Strømprisen som varierer daglig, og
det finnes ulike avtaler man kan inngå. Her kommer også Statens
strømstøtte ordning inn, vi fikk f.eks strømstøtte i desember.
Når strømprisen går over 73 øre/kWh så dekker Staten 90% av
prisen over 73 øre.
Men det får evt bli til en annen gang.
Tekst & foto: Ivar Kaski
Forsidefoto: VEI