Landsmøte i Norsk Finsk Forbund

Har sendt bekymringsmelding om det finske språket i Norge.

Norsk-Finsk Forbund har hatt landsmøte i Kirkenes den 26.-27. mars.

I år fyller Norsk Finsk Forbund 40 år, det ble markert med en festmiddag på lørdagskvelden. Norsk Finsk Forbund er den eldste forbundet av de 3 kven- finske forbundene.

Det nye styret ser slik ut: Leder Raija Nakken, Stavanger. Nestleder Elin Karikoski, Sør-Varanger. Medlemmer Alf Salangi, Sør-Varanger, Thorild Kollstrøm og Arne Sabbasen, Tana. Vararepresentanter Carita Janssen, Helsingfors, Marit Garvo, Vadsø og Jorunn Ryeng, Tana.

Alf Salangi har sent oss to resolusjoner som ble fattet på landsmøte og sendt til myndighetene.

«Bekymringsmelding om det finske språket i Norge.

I Troms og Finnmark hører man ennå det finske språket daglig flere steder.

I Øst-Finnmark er det et levende finsk språk i både Sør Varanger, Nord Varanger og Tana.

I eksempel på nyere undersøkelse fra Bugøynes vises det at de som er født i 1952 og eldre hadde finsk som hjemme språk. Arbeidsspråket var også på finsk De som lærte finsk hjemme av foreldrene hadde mange fordeler i ettertid. De kunne føre en samtale på finsk De som er født i 1952 fyller 70 år i år. Om 15 år er disse 85 år. Mest sannsynlig lever ikke alle til de fyller 85, da vil det være ytterst få igjen som snakker det finske språket. Med språket forsvinner også kulturen.

Våre forfedrenes historie med språket og kulturen fra Finland er en av de viktigste faktorene i dannelsen av vår identitet. Det finske språket og kulturen har også hatt en vesentlig betydning for lokal verdiskapning og har vært med på å profilere mange byer og bygder her i Norge. Det har skapt mange arbeidsplasser innen handel og reiselivsnæring.

Det finske språket som blir snakket i dag på flere steder i Norge vil ikke kunne bli erstattes av det man lærer om finsk språk i skolen i dag.

Norske myndigheter har forpliktet seg til å legge til rette for at det Kvenske/Norskfinske kulturen og språket skal overleve og videreutvikles.

Det har staten smertelig erfart med skogfinnene. Språket deres er helt utdødd.

Norsk Finsk Forbund ser faren at det kan skje det samme med finsken som norskfinner har snakket i Norge i 200

***

Bruk av det finske språket i stedsnavn.

Formålet med stedsnavnloven er å ta vare på stedsnavn som språklig kulturminne, gi det en skriftform som er praktisk og folk har kjennskap til.

Som norskfinner er vi opptatt av finsk som skrivemåte på stedsnavn, det er en viktig perspektiv for vår kulturarv. Finske stedsnavn som blir brukt blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal til vanlig brukers av det offentlige på kart og skilt. Skrivemåten skal følge gjeldende rettskriving og rettskrivingsprinsipp for finsk . I den sammenheng ber vi også at departementet sørger for at finsk språk blir inkludert i oppgaven som navnekonsulenter har. Navnekonsulentene skal gi rettledning og råd om skrivemåten før vedtaksorganet gjør sitt vedtak.

Troms og Finnmark fylkeskommune har en grense mot Finland, det samme har mange kommuner i fylkeskommunen. I stedsnavnloven gjelde når organ for stat, fylkeskommune og kommune skal fastsette stedsnavn eller skrivemåte av de, eller bruke det i tjenesten.

Det har dessverre vært for mange episoder der både stat, fylkeskommune og kommuner ikke har brukt finsk rettskrivning på skiltene. Dette hadde vært unngått hvis det finske språket og rettskrivingen hadde blitt ivaretatt av navnekonsulenter før skiltene blir satt opp.»

VEI