Brev fra periferien: Tilbake til der du kom fra

09.04.2022

En gang hadde vi egen bank. Oddleif Nilsen bak skranken.  Foto: VEI 1986.

I mange år var jeg kunde i Postsparebanken. Det var min første bank og jeg forble trofast til den helt til den ble kjøpt opp av DNB. Da ble jeg automatisk kunde i den banken. Også der var jeg kunde i veldig mange år. Men til slutt, etter mye tull og tøv og griskhet og bortforklaringer og problemer med å legge seg helt flat i nevnte bank når man hadde gjort noe uakseptabelt, fordi det som alle vet er svært vanskelig å legge seg flat når man er høyt på strå, så tok jeg overgang til Sbanken. Uten overgangssum. Dette er noen år tilbake, i den tida da kameraten til nåværende natosjef var banksjef. At natosjefen senere gjerne ville bli banksjef i nasjonalbanken vår, siden kompisen hadde vært det i DNB, er jo en naturlig sak. Gutter er gutter, de skal alltid konkurrere, om hva det enn skulle være. Men jeg lar det ligge, det er en helt annen sak.

Overgangen til ny bank var jeg veldig godt fornøyd med. Selv om det ikke er så enkelt som noen forbrukerportalen vil ha det til. Du må gjøre jobben sjøl!

Likevel beholdt jeg også forbindelsen til DNB uten å benytte meg av den i særlig grad. Bare sånn for sikkerhets skyld. Man kan aldri vite. Jeg har levd så lenge at jeg har opplevd bankkriser og vet at det heter ikke lenger «sikker som banken».

Så fikk jeg for en tid tilbake melding om at jeg måtte identifisere meg på nytt i DNB. En melding som visstnok alle har fått. Egentlig kommer beskjeden fra myndighetene. Kriminaliteten er nå blitt så høy at noe må gjøres. Og da er det en selvfølge at det igjen er vi som bare driver med småtterier innen hverdagskriminalitet som skal ta dugnaden. Denne gang med å stoppe de virkelige kriminelle.

Jeg regna det som en grei sak. Bare en transportetappe for meg som har fulgt med i utviklinga og ikke har problemer med å logge meg inn i nettbanken min. Kanskje litt verre for de 500 000 i Norge som ennå ikke har kommet seg på nettet? Men jeg kan ikke ta dugnaden for dem alle, nå gjaldt det å stoppe de kriminelle i første omgang. I andre omgang kan vi starte en dugnad for de 500 000. Det klarer nok ikke myndighetene eller bankene å ordne opp i. Her må «vanlige folk» trå til med dugnad igjen skal det bli noe løsning på problemet. Og da må vi ta høyde for at også blant oss «vanlige folk» finnes kriminelle som vil utnytte situasjonen.

Da jeg leste videre i brevet sto det at identifisering skulle skje med med BankID. Jeg måtte bare laste ned en BankID-app. Nå har jeg ikke hatt BankID på et par år, og har levd rimelig godt med det. Jada, jeg kan ikke bruke Vipps når jeg ikke har BankID. Det har jeg spart mye penger på. BankID er oppskrytt. Det skaper nesten mer problemer enn løsninger i hverdagen. Og mesteparten av nettsvindel går visstnok akkurat gjennom misbruk av BankID på forskjellige måter. Så å identifisere meg med BankID var ikke aktuelt. En stund lurte jeg faktisk på om brevet kanskje ikke kom fra banken, at det igjen var de kriminelle som var i gang med noe lureri.

Men banken hadde andre løsninger for de uten BankID. Jeg kunne bare scanne inn hovedsiden fra passet og sende det inn så ville alt være i orden. Men dessverre har jeg ikke gyldig pass heller etter disse pandemitider. Har jo ikke hatt bruk for pass da grensene har vært stengt for «vanlige folk». Så dermed er den løsninga også stengt.

Men man skal ikke fortvile. Tross alt er det som sagt ca 500 000 personer over 60 år i landet som fortsatt ikke er på nett, og noen av dem er DNB kunder, så banken har ordnet med en mulighet for de også. Alt for kunden. Det er bare å møte opp i nærmeste DNB bankfilialer og gjøre unna identifiseringa der. Men etter det jeg forstår er nærmeste DNB-filiale i Alta, så for min del er ikke den løsninga heller særlig aktuell.

Den siste løsninga er at man kan sende inn et bilde av sertifikatet, det er bare å ringe kundetjeneste i banken så skal man få tilsendt en kode man skal bruke for å logge seg inn en eller annen plass. Jeg lurer på hvorfor jeg ikke kan sende inn dokumentasjonen via nettbanken min, jeg er tross alt logget inn der? Men som sagt så er jeg ikke helt bortreist når det gjelder bruk av datateknologi, så det de ber om skal jeg nok greie å få til. Og sertifikatet har ingen tatt fra meg ennå, selv om sikkert også den dagen nærme seg faretruende fort dersom man oppsøker fastlegen for ofte.

Jeg får kontakt med kundetjenesten. Men i telefonen får jeg opplyst at det er ventetid og jeg visstnok er veldig langt bak i køen. Nummer førti syntes jeg at jeg hørte. Og jeg har, selv om jeg er pensjonist, andre ting å gjøre enn å sitte i telefonen og vente på å rykke fram i køen. Jeg nærmer meg slutten på andre måter og rykker stadig fram i den køen. Det får holde. Så der og da tok jeg valget og bestemte meg for å si opp kontoen min en gang for alle. Dermed logget jeg meg inn på nettbanken.

Etter litt manøvrering frem og tilbake kom jeg så langt at jeg fikk følgende beskjed: «OBS! Kontoen kan ikke avsluttes i nettbanken. Det er en eller flere avtaler tilknyttet kontoen. Avtalen(e) er listet opp nedenfor.»

Noe lang liste var det ikke. Det var bare et punkt på den. Tror det var det at jeg hadde et bankkort fra banken.

Javel. Ikke annet å vente. Det er nesten like vanskelig som å si opp et abonnement på enkelte blad- og avisabonnementer på nettet. Jeg logger meg ut.

Og så, under over alle under, leser jeg i en avis at det ikke er noe problem likevel. DNB vil selv avslutte kontoen til de som ikke identifiserer seg innen et visst tidsrom. Greitt nok for meg, da er det bare å lene seg tilbake i godstolen og la livet gå sin gang. Å være framoverlent og løsningsorientert kompliserer bare livet. Hva blir så det neste?

Mens jeg lener meg tilbake og bestemmer meg for å la humla suse husker jeg plutselig på hva det neste blir. DNB har fått myndighetenes velsignelse til å kjøpe Sbanken. Da blir jeg igjen kunde hos dem. Tilbake til der du kom fra, eller «flytt tilbake til start» som det det heter i spillet Monopol.

Så er det på'an igjen, som en ikke ukjent trubadur fra Bergen synger.

Tida er inne til å starte jakten på en ny bank!